Bøker om såpe: Hjemmelaget såpe med krydder, urter og dufter

Dette er et innlegg i en serie anmeldelser av bøker om såpelaging (de første finner du her, her og her).

Denne gangen ser vi endelig på ei norsk bok, "Hjemmelaget såpe med krydder, urter og dufter", av Torunn Ogden.

Igjen er dette ei eldre bok, fra 2001. Som med de andre to bøkene hittil er fremgangsmåten for å lage såpe en gammeldags versjon uten stavmikser, der lut og fett blandes for hånd ved ganske høy temperatur (relativt til det som er vanlig i dag). Alternativt foreslås det å bruke kjøkkenmaskin. Det gir risiko for sprut og  luft i såpemassen, noe forfatteren nevner. 

Kapitlene er logisk delt inn og det er rikelig med fine bilder. Jeg liker at det er lagt vekt på gjenbruk av såperester. Prosessen med å lage lut og å lage såpe er beskrevet både i bilder og med ord på en oversiktlig måte. Det er noen anbefalinger her jeg vil fraråde, som å bruke eddik til søl på hud - dette gjør vondt verre på grunn av varmeutvikling! 

Reseptene (oppskriftene) er varierte med ulike oljer. Jeg har ikke kjørt alle gjennom såpekalkulator, så gjør dette om du vil prøve dem. På grunn av metoden med håndrøring er anbefalt temperatur mye høyere enn det vi typisk bruker i dag - ikke stavmiks oljer og lut sammen på 50° eller 65° C! 

Bearbeiding av såpe, som i dag gjerne kalles hand milling eller rebatching har et eget kapittel. Dette er noe jeg ikke har gjort så mye selv, så dette var lærerikt! Fordelen med å gjøre dette er at ting som ekstra oljer eller eteriske oljer kan tilsettes uten at det reagerer med luten, og at "mislykkede" såper kan brukes til nye varianter. 

En ting jeg ser i bøkene jeg har anmeldt hittil er at til stor grad brukes unøyaktige mål som "2 ts eterisk olje". Dette gir stort rom for feil, men det kommer kanskje av at det den gang ikke var like vanlig med vekter som kunne måle små mengder nøyaktig.

Boka forklarer bruk av eteriske oljer for duft, og har en oversikt over terapeutiske egenskaper ved ulike dufter. Dessverre er det mye udokumenterte påstander her, for eksempel at tetreolje er bra for solbrenthet. Det finnes ikke så mye forskning som støtter effekter av eteriske oljer, så her blir det mye "folketro".

Det samme gjelder ulike tilsetninger som nesle, sitron, malt muskat - de skal rense skrubbsår/brannsår, lukke porer og rengjøre åpne porer. Dette er feil - porer har ingen muskler og kan verken åpnes eller lukkes, og jeg tviler på at nesle i såpe vil gjøre noe godt for et skikkelig brannsår. 

Så er det også andre deler som "lugger" litt: E-vitamin og de andre forslagene til konservering av frukt, blomster og ferskt materiale i såpe er IKKE gode konserveringsmidler. Det er nok å bruke dem  på en måte som gjør at såpa selv konserverer den, for eksempel ved å lage en puré av frukten som tilsettes som en del av væskefasen i luten (dette beskrives også lenger bak i boka). Skal lett fordervelige tilsetninger has i såpe bør de være med fra starten av, og ikke tilsettes ferdig såpe. Slangeagurk er heller ikke antibakteriell som det står - bare sett en agurkskive på benken i noen dager og observer .... 

Så hvordan er boka som en opplæringsressurs for nye såpelagere?

I konklusjon vil jeg ikke anbefale denne ubetinget, siden det er en del informasjon her som ikke er riktig, i hvert fall i mine øyne, og fremgangsmåten for å lage selve såpa er umoderne og tungvint.  Men den er fint skrevet, med kreativ bruk av oppraspet såpe og mange inspirerende oppskrifter og bilder. Jeg vil si at av alle jeg har anmeldt hittil er dette den beste.