Bøker om såpe: Making Soaps & Scents

Tid for ei ny bok i serien om såpelagingsbøker! 

Eller ny og ny, som tidligere anmeldelser er det en gammel bok. Men siden denne finnes på folkebiblioteket vil jeg si litt om hva jeg synes om denne. 

Her kommer jeg ikke til å gå gjennom alle momenter i detalj, men dele grove trekk, mine synspunkter og enkelte eksempler. 

Boka er altså "Making Soaps & Scents. Soaps, shampoo, perfumes & splashes you can make at home", av Catherine Bardey, gitt ut første gang i 1999. 

Innledningen, med litt historie og rationale for hvorfor lage såpe selv, er interessant og grei å lese. Oppbyggingen av boka videre er litt ulogisk for meg, men med bruk av innholdsfortegnelse går det greit nok.

Under utstyr er det litt småplukk. Der står det for eksempel av et munnbind beskytter mot avgasser fra luten, som er feil (dette er bare en gassmaske som kan, så bruk heller avtrekksvifte). 

Metoden er igjen - hakk i plata - utdatert med et styr av vannbad, temperaturer og håndrøring (som i følge boka må gjøres fra 15 min til to timer).

I dag bruker vi stort sett stavmikser og lavere temperaturer, som gir en mer effektiv prosess og mer kontroll. Dette er jo selvsagt ikke bokas feil; den var skrevet da den var skrevet. Men når du som vil lære såpelaging plukker opp denne fra hylla kanskje ikke vet dette, da har du for lite og feil info i denne boka. 

Deretter kommer det en OK del om ulike typer fett og tilsetninger. Til å være en såpass liten bok har den overraskende mye info! Noe er greit, noe er litt merkelig (eksempelvis at sheasmør bør brukes som en tilsetning på 1 ss til over en kg såpe - det vil ikke merkes i det hele tatt), og noe er bare helt feil:

Fargestifter er IKKE gode såpefarger (og gamle fargestifter kan inneholde tungmetaller), hele blomster og biter av frukt kan mugne/råtne, og Barbie-accessoirer, hva har de i såpe å gjøre? 

Under sikkerhet gjengis det en vanlig myte, som kan være direkte skadelig: Her står det at du kan brukes eddik eller sitronsaft for å nøytralisere lut på huden. Aldri gjør dette! Reaksjonen mellom syren og basen vil avgi varme, som gir et brannsår i tillegg til etseskaden ... Bruk alltid rent vann til å skylle huden!

Det er 10 kaldprosessoppskrifter i denne boka, pluss to baseoppskrifter.

Den vegetabilske baseoppskriften er med vegetable shortening, som gjør den umulig å bruke under norske forhold, fordi vi ikke har noe som tilsvarer dette.  Oppskriften med storfefett kan brukes, men har enormt mye vann i seg. Reduser i så fall til 10 oz eller deromkring om du vil prøve deg på denne. 

Resten av oppskriftene er basert på disse, med ekstra tilsetninger.

Og her er det noen spennende ting,  og noen som får meg til å stusse. Summer Citrus Soap tilsettes blant annet 25 dråper eterisk olje av appelsin og lime - til sammen. I to kg såpe. Her snakker vi promille! Har du noen gang prøvd å lage såpe med bare dråper av eterisk olje, vet du at det er altfor lite for merkbar duft. Har du også prøvd med vanlig appelsin eterisk olje, vet du at den forsvinner som en spurv når katta viser seg. (Kanskje 3/4 kopp! raspet sitrusskall gjør noe med duften, men jeg tviler.)

En annen oppskrift jeg stusser ved er All-Purpose Coffee Oatmeal Soap. Her tilsettes kaffegrut for fargen og "wonderful aroma". Da lurer jeg på om denne oppskriften var testet ut før skriving, for etter min erfaring lukter kaffegrut niks og nada i såpe ... 

Etter såpedelen kommer en del om å lage scents, altså parfymerte løsninger til å ha på huden. Her er jeg ingen ekspert, så denne skal jeg ikke drøfte for mye. Men i mine øyne er denne delen heller ikke særlig god eller nyttig. Hvorfor lage rosevann hvor duften hovedsakelig kommer fra ferdig roseparfyme? Eller en sitruscologne som gir stor sjans for utslett i sola, ved å bruke fototoksisk sitron- og limeolje ...

Det er mye mer jeg kunne si, men du skjønner tegninga: Dette er en bok som nok kan virke spennende på en nybegynner, men føre dem ut på ville veier. Min konklusjon; Ikke verdt lesetiden.